Et lite klisjedikt av
~ Åsa
Ikke glem
Ikke glem gnisten i din sjel
det som bobler og klukker i deg
som en varm en bekk en sommerkveld
under lövkroner og blöt siriss sang
Ikke glem trangen til å leve
det röde blodet som presser seg gjennom deg
og lar deg kjenne livets sitrende hud
som kler deg med en sötlig smerte
Ikke glem underet ved det å väre
som barndommens skattekammer
fyllt med hösten gule blader og dalende snökrystaller
som dekker deg med stille smil
Ikke glem magien som kan brenne i deg
med urolig dunkende hjerte over uutforskede stier
Våkn opp! Riv deg lös! Skrik ut!
Ikke glem! Ikke sov! Ikke tål livet - men lev det!
Ikke glem å traske gjennom duggvått gress under stjerneklare vårnetter
eller å kjenne din kjäres kyss
som om det var det förste
gang på gang
No comments:
Post a Comment