A tribute

Venninde, vi skal alle dø engang
Men noe lever alltid, den røde , røde smerten i din sang
Har gjort ditt hjerte sterkere enn døden

~ Inger Hagerup


I am the poem

I am the poem never born
I am the letter someone's torn

a path that no one walks along
a melody without a song.

I am a prayer that's heard by none
I am a childless woman's son

a string no hand has drawn up tight,
a fire that will not ignite

Leave me! Release me! Let me flee
from soul and body, rock and tree!

But nothing answers when i plead.
I am those things that don't succeed.


Jeg er det dikt

Jeg er det dikt som ingen skrev.
Jeg er det alltid brente brev.

Jeg er den ubetrådte sti
og tonen uten melodi.

Jeg er det stumme leppes bønn.
Jeg er en ufødt kvinnes sønn,

en streng som ingen hånd has spent,
et bål som aldri er blitt tent.

Vekk meg! Forløs meg! Løft meg opp
av jord og berg, av ånd og kropp!

Men intet svarer når jeg ber.
Jeg er de ting som aldri skjer.


To Tunger

To tunger har mitt hjerte.
To viljer har mitt sinn.
Jeg elsker deg bestandig,
og jeg blir aldri din.

Dypt i det røde mørket
fikk livet dobbelt form.
Der kurrer det en due.
Der hvisler det en orm.

To tunger har mitt hjerte.
Hør på det likevel.
Bli hos meg og gå fra meg
og frels meg fra meg selv.


Two tongues

Two tongues are in my heart
with two wills speaks my mind.
I love thee forever
and I am never thine.

Deep in the red darkness
life took a twofold form.
There is a dove a-cooing,
there is a hissing worm.

Two tongues are in my heart,
do listen all the same
Stay with me, leave me forever
- save me from who I am