Norwegian poetry II
This is a norwegian poet, that really hit me hard with some of his poetry.
So I really want to share it here in my blog with those of you who can read it. I feel these tree verses are a beautiful, raw verbal expression of deeper love.
Fra samlingen "Hit skulle det ha kommet noen flere"
~ av Aksel Selmer
Igjen treffer mørket oss med limousinfart
igjen blir vi sittende i et hjørne
med en blek mynt i lommen festen er over
min kjære og du ser på meg som om
noen har pisset i din sjels cabriolet
men det er nå vi må holde fast ved
vår lille plasterlapp vi har kun vår
rike melankoli vår blå meditasjon
kom la oss slå opp vårt telt i stillheten
kom la oss slå opp vårt telt i stillheten
og stå hverandre til tjeneste
som to dråper vann på et sølvfat
vi hadde selve holdepunktet i hånden
da vi innstiftet vår lidenskap
i skyggen av sommerfuglens ruiner
nå er mørket her igjen med sin duft
av risiko og salt kom min elskede
det er nå vi må utarte vår kjærelighet
det er nå vi må utarte vår kjærlighet
la våre kropper forsones i en genital kubisme
og gjøre oss tilgjengelige
for de mest krevende solstikk
det er nå jeg vil ha deg på tungen
selv om dine øyne er bakbundet
av kaos og dine fingre er innstilt
på flukt kan vi når som helst
innta vår spacecamp kom kjære
la oss kaste vår bleke mynt i brønnen
No comments:
Post a Comment