En liten vise

av Inger Hagerup

Så er min hånd blitt tom.
Den holdt bestandig nesten om
de ting jeg ville verne.
Jeg våget aldri gripe til.
Når er det vel en sikkert vil
det som en vil så gjerne?

Igjen, igjen et nederlag
Se, våren er så grønn i dag,
og så skal jeg gå fra deg?
Men jeg vil huske fra jeg gikk
det mørke blaffet i ditt blikk
og det du ikke sa meg.

Igjen en vår med blomst og trær
kastanjens tyste stjernehær
og bøkens røde flamme,
og hjertet mitt som slår og slår,
fordi det ikke helt forstår-
nei det kan bli det samme.

Mitt dumme hjerte tøver sånn.
Se her- du får min tomme
hånd.
Så altfor, altfor lite.
Men hvem som kom, og hvem
som gikk.
og hvem som tok og hvem
som fikk,
det får vi aldri vite


Read more wonderful poetry